Metoden bak Powcast

Kort fortalt

Hva Powcast er. Et puddervarsel for alpinanleggene i Norge og de svenske anleggene nordmenn kjører til. Powcast bruker de samme prognosene fra Meteorologisk institutt (MET) som Yr, men regner dem for toppen og bunnen av heisen, og gjør dem om til ett svar: hvor og når det er verdt å kjøre for pudder.

Hva Powcast ikke er. Ikke en bedre værprognose enn METs. Den ser ikke skredfaren, ikke om anlegget er åpent, og ikke om pudderet er kjørt opp. Snøkvaliteten anslås fra temperatur og vind, den måles ikke.

Datakildene. Locationforecast, MEPS og MEPS-ensemblet fra MET. Snødybden fra seNorge (NVE og MET) og målestasjoner fra MET Frost og SMHI. Alt er åpne data.

Scoren i fem linjer.

Nedbøren i millimeter blir centimeter snø etter temperaturen ved heisen, fra 6,5 cm per 10 mm ved 0 °C til 22 cm ved −18 °C.
Lett snø teller mer enn tung. Det kaller vi effektive cm.
Vind under snøfallet, regn og mildvær etterpå trekker ned. Tynn snøbase setter et tak.
Toppen teller 75 % og bunnen 25 %, men bunnen trekker aldri mer enn 10 poeng.
10 effektive cm gir 40 (Frisk snø), 20 gir 60 (Skikkelig pudder) og 30 gir 80 (Dype dager).

Treffsikkerheten. Hver prognose lagres og sammenlignes etter skidagen med hvor mye snødybden økte. Reglene ble skrevet ned 18. oktober 2026, før vinteren, og treff og bom ligger åpent på powcast.no/treffsikkerhet, også mot en enkel regel på Yr-tallene. Fasiten er seNorge og målestasjoner, ikke målt nysnø i bakken.

Det vi ikke vet ennå. Om sikkerhetsordene og sjansen stemmer med hvor ofte det slo til. Om vektene for kvalitet, vind og base er riktige. Hvor mye mer nedbør toppen får enn modellruten. Alt dette sjekkes i vinteren 2026–27, med krav som er skrevet ned på forhånd.

Hvem står bak. Powcast utvikles av Superponni AS. Si fra når vi tar feil: asbjorn@superponni.no.

Fra prognose til score

Prognosen

For hvert anlegg henter Powcast prognosen fire ganger i døgnet fra Locationforecast for topp og bunn, altså høyeste og laveste heisstasjon. Locationforecast bygger på MEPS (2,5 km) de første ca. 60 timene og ECMWF etterpå. Temperaturen er korrigert til heisens høyde, men nedbøren gjelder modellruten. I store anlegg kan toppen ligge flere hundre meter over ruten (median 118 m, høyst 479 m), og der kan det komme mer snø enn prognosen viser. Det er ikke rettet, fordi vi ikke vet hvor mye det er for hvert anlegg. Det måles gjennom vinteren.

Snø eller regn

Våt temperatur avgjør om nedbøren er snø eller regn: under 0 °C er alt snø, over +1,5 °C er alt regn, og imellom er det en blanding. Våt temperatur regnes fra temperatur og duggpunkt med Stull-formelen. Den gjelder havnivå og gir litt for lav våt temperatur i fjellhøyde i tørr luft.

Centimeter og effektive cm

Snø:vann følger lufttemperaturen ved heisen, med glidende overgang: 6,5 ved 0 °C, 8,5 ved −2, 12 ved −5, 17 ved −10 og 22 ved −18 °C. I tillegg får snøen en kvalitetsfaktor etter temperaturen: × 1,2 ved −10 °C og kaldere, × 1,0 ved −7,5, × 0,8 ved −3,5, × 0,5 ved −1 og × 0,1 ved +0,5 °C. Kald snø teller altså to ganger: den gir flere cm per mm, og den teller mer per cm.

Vi bruker lufttemperaturen ved heisen som tilnærming til temperaturen der snøen dannes. Den kan avvike mye, for eksempel ved inversjon.

Skidagen

Scoren gjelder kl. 09. Snø fra de siste 24 timene teller fullt, fra 24–48 timer før tre firedeler og fra 48–72 timer før halvparten. Snø som faller kl. 09–12 på skidagen, teller halvt. Det gjør dagen etter snøfallet til den beste dagen.

Det som trekker ned

Vind: middelvind over 10 m/s trekker ned snøen som ligger mens det blåser, til 60 % ved 17 m/s og 40 % ved 22 m/s. For hver porsjon snø er det den verste timen fra den falt til kl. 09 som teller, så snø som faller etter stormen, rammes ikke.
Heisene: når kastene i toppen når 20 m/s mellom 09 og 16, ganges toppscoren med 0,7.
Regn: hver millimeter regn etter snøfallet tar en femtedel av snøen som er igjen.
Mildvær: hver time med våt temperatur over +1 °C tar 5 %.
Snøbasen: snødybden fra før setter et tak på scoren, fra 35 uten snø til ingen grense fra 100 cm. I Norge kommer basen fra seNorge, ellers fra MEPS. Snø som er varslet før skidagen, teller 80 % i basen.

Fra effektive cm til score

10 effektive cm gir 40, 20 gir 60, 30 gir 80, og scoren flater ut mot 100 ved 60 cm. Over rundt 50 cm blir slake bakker for flate til å gli i, og heiser kan holdes stengt. Topp og bunn regnes hver for seg og veies 75/25, men bunnen trekker aldri mer enn 10 poeng.

Hvor sikker prognosen er

De første ca. 2,5 døgnene regner Powcast scoren for hvert av de 30 medlemmene i MEPS-ensemblet, for anlegg der det kan komme snø. Temperaturen fra ensemblet korrigeres til heisens høyde med 0,65 °C per 100 m. Spennet mellom 10- og 90-persentilen gir sikkerheten: høyst 15 poeng er «sikker», høyst 35 «sannsynlig», og mer er «usikker». Andelen medlemmer som når et nivå, er sjansen. Sikker betyr at modellkjøringene er enige, ikke at snøen er garantert. Ensemblet er ikke kalibrert, og sjansen er ikke justert mot hvor ofte det slo til. Det gjør vi i vinter.

Etter 2,5 døgn, og der ensemblet ikke hentes, regnes scoren også med METs lave nedbørsanslag, det lave anslaget speilet om hovedprognosen, og med 1 °C varmere og kaldere vær. Lenger fram er det bare temperaturen som gir usikkerheten, og prognosen kalles aldri sikker.

Verdt kjøreturen og alarmen

Et anlegg lenger unna må slå alle anlegg nærmere hjemme med 10 poeng per ekstra time i bilen. Fra 80 er det alltid verdt turen innen kjøretiden. Alarmen går 1–2 døgn før en dagstur når scoren når nivået brukeren har valgt (40, 60 eller 80), og 2–4 døgn før en helgetur, som krever Dype dager eller to gode dager på rad. Den går ikke opp før scoren er 3 over grensen, ikke ned før den er mer enn 5 under, og avlyses ikke før ingen anlegg holder nivået minus 10.

Tallene, og hva de bygger på

Hvert tall i modellen er ett av tre: prøvd med data (mot snødybden i seNorge og på målestasjoner, flere vintre bakover), litteratur (kjent fra faget, ikke prøvd her) eller skjønn (et første valg som skal etterprøves). Siste kolonne sier når det sjekkes.

Tall	Verdi	Hva det gjør	Grunnlag	Sjekkes
Snø:vann	6,5 ved 0 °C til 22 ved −18 °C	Hvor mange cm en mm nedbør blir	Prøvd med data: fire andre måter å regne cm på, 6 vintre, ingen klart bedre	Med treffsikkerheten i vinter
Kvalitetsfaktoren	× 1,2 ved −10 °C til × 0,1 ved +0,5 °C	Lett snø teller mer enn tung	Skjønn, etter tommelfingerregler for snøtyper	Mot rapportene fra bakken (lett eller tung)
Snø eller regn	Våt temperatur 0 til +1,5 °C	Overgangen fra snø til regn	Litteratur (Stull); snøgrensen fra MEPS er prøvd én kjøring	Prøven gjentas ved første snøfall
Fra effektive cm til score	10 cm gir 40, 20 gir 60, 30 gir 80	Hvor mye snø som er Frisk snø, Skikkelig pudder og Dype dager	Skjønn, med 30 cm som anker for svært godt pudder	Mot rapportene (ankler, knær, lår)
Alder	1,0, 0,75 og 0,5 per døgn	Eldre snø teller mindre	Skjønn	Mot tommelen
Vindgrensen	1 opp til 10 m/s, 0,6 ved 17 m/s, 0,4 ved 22 m/s	Snø som blåser bort	Skjønn; dataene viser at mindre snø blir liggende i vind (111 % i stille vær, 51 % ved 10–14 m/s, 22 % over 14 m/s)	Mot rapportene (vindpakket)
Heisene	Kast fra 20 m/s gir × 0,7; middelvind 15 m/s uten kast	Toppheiser som kan stenge	Skjønn	Mot tommelen på dager med sterk vind
Regn	× 0,8 per mm	Regn som spiser snøen	Skjønn	Mot rapportene (tung eller hard)
Mildvær	5 % per time over +1 °C våt temperatur	Snø som smelter	Skjønn	Mot rapportene
Basetaket	35 uten snø (0 cm), 45 ved 30 cm, 75 ved 60 cm, ingen fra 100 cm	Pudder trenger noe under	Skjønn	Mot rapportene på dager med tynn base
Snø i basen	0,8 av varslet snø	Snø før skidagen ligger under skiene	Skjønn, ut fra at nysnø setter seg 10–30 % det første døgnet	Med treffsikkerheten
Topp og bunn	75 % topp, bunnen trekker høyst 10	Regn i bunnen gjør dagen dårligere	Skjønn	Mot tommelen
Sikkerheten	Spenn høyst 15 er sikker, høyst 35 sannsynlig	Hvor enige modellkjøringene er	Skjønn	Andelen treff per ord, fra 30 dager per ord
Variantene	±1 °C	Usikkerheten rundt snøgrensen	Skjønn	Fordelingen mot ensemblet
Verdt kjøreturen	10 poeng per time; alltid fra 80	Når et anlegg lenger unna er verdt det	Skjønn	Mot tommelen
Alarmnivåene	40, 60 og 80	Frisk snø, Skikkelig pudder og Dype dager	Skjønn	Mot tommelen og rapportene
Alarmen blafrer ikke	Opp fra 3 over, ned fra 5 under, avlyst fra 10 under	Færre varsler fram og tilbake	Skjønn	Antall varsler per alarm i vinter
Setning i fasiten	0,8	Varslet nysnø ganges med dette før sammenligningen	Skjønn, ut fra at nysnø setter seg	Med treffsikkerheten
Høydekorrigering	Ingen	Ingen statistisk korrigering mot målinger	Prøvd med data: tre korreksjoner, 6 vintre, ingen traff oftere	Nedbøren i høyden måles i vinter, avgjøres januar 2027

Det vi har prøvd og ikke endret

Vi har prøvd flere ting bakover i tid uten å finne noe som var klart bedre. Det står her fordi det er en del av svaret på hvorfor modellen ser ut som den gjør.

Fire andre måter å regne cm på (oktober 2026). Mot økningen i snødybde i 6 vintre, 2020–2026, med MEPS-prognosen dagen før: ca. 5 500 snødager i seNorge og 3 500 på målestasjonene. Lufttemperaturen som i dag traff 44 % mot seNorge og 33 % mot stasjonene. Våt temperatur traff 45 % og 35 %, men ga nesten dobbelt så mange nye bom som nye treff. Tettheten fra snømodellen i MEPS (Pahaut) traff 43 % og 35 % uten vind, og 35 % og 22 % med vind. Tyngre snø i vind traff 27 % og 14 %.
Statistisk korrigering mot målinger (MOS) (oktober 2026). 809 dager, 193 norske anlegg mot seNorge og 130 mot målestasjonene, prøvd på vintre korreksjonen ikke var tilpasset. Ingen av korreksjonene traff oftere enn i dag, ikke i én eneste vinter. Mot målestasjonene traff én felles faktor 27 %, en faktor per anlegg 30 % og en faktor etter høyden over ruten 18 %, mot 33 % i dag. Korreksjonene skrudde varslet snø ned, og flere gode dager forsvant enn falske varsler.
Snøgrensen fra nullgradersgrensen i MEPS (oktober 2026). Prøvd på én kjøring uten snø. Prøven gjentas ved første snøfall før noe endres.
Backtest mot de største snøfallene (oktober 2026). De 22 største økningene i seNorge-snødybden 2020–2026 og 6 rolige dager. 16 av de 22 snøfallene nådde Frisk snø dagen før, 12 Skikkelig pudder og 6 Dype dager. Fire av de seks rolige dagene fikk under 10, men to fikk 37 og 41. Mengden ett døgn før traff dårlig: korrelasjonen mellom varslet snø og hvor mye snødybden økte, var 0,27. Utvalget er valgt fordi snødybden økte mye, så testen sier ingenting om falske alarmer.

Hvordan vi måler om Powcast har rett

Fasiten er hvor mye snødybden økte på ett døgn: i seNorge i toppen av anlegget, eller på nærmeste målestasjon der seNorge mangler. seNorge er en snømodell drevet av målt nedbør og temperatur, ikke en måling i bakken.
En snødag er en dag der snødybden økte minst 10 cm. Den er varslet når prognosen sa minst 10 cm, etter at varslet nysnø er ganget med 0,8.
Et snøfall er en dato i en landsdel med minst én snødag. Én front kan gi mange snødager samme natt, og de er ikke uavhengige.
Andelen vises først fra 10 snødager og 5 snøfall.
Yr-regelen er 1 mm blir 1 cm der det er minusgrader, på den samme prognosen fra MET, i det samme punktet og den samme høyden. Den måler bare om omregningen vår fra mm til cm treffer bedre. Vi venter at de ligger nær hverandre. Det Powcast legger til, som vinden, regnet, snøbasen og om snøen er lett eller tung, måles av rapportene fra bakken og tommelen etter alarmene.
Før vinteren er kravene skrevet ned for når sikkerhetsordene, sjansen og vektene skal endres, og for når «kanskje» kan fjernes fra overskriften på forsiden: minst 30 snødager varslet 1 døgn før, fra minst 10 snøfall i minst fire landsdeler, og flere treff enn Yr-regelen uten flere bom. Tidligst april 2027.

Kjente svakheter

Nedbøren gjelder modellruten, ikke toppen.
Vinden er modellens middelvind i 10 meter. Scoren vet ikke at vinden legger snø i le.
Snøbasen er en modell for åpent terreng og kjenner ikke kunstsnø eller preparering.
Ensemblet er ikke kalibrert, og usikkerheten i vinden er ikke med.
Fasiten måler mengden, ikke om snøen var lett eller tung.

Referanser

Stull, R. (2011). Wet-bulb temperature from relative humidity and air temperature. Journal of Applied Meteorology and Climatology, 50(11), 2267–2269.
Müller, M. m.fl. (2017). AROME-MetCoOp: A Nordic convective-scale operational weather prediction model. Weather and Forecasting, 32(2), 609–627.
Frogner, I.-L., Singleton, A. T., Køltzow, M. Ø. og Andrae, U. (2019). Convection-permitting ensembles: Challenges related to their design and use. Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society, 145(S1), 90–106.
Saloranta, T. M. (2012). Simulating snow maps for Norway: description and statistical evaluation of the seNorge snow model. The Cryosphere, 6, 1323–1337.
Saloranta, T. M. (2016). Operational snow mapping with simplified data assimilation using the seNorge snow model. Journal of Hydrology, 538, 314–325.
Judson, A. og Doesken, N. (2000). Density of freshly fallen snow in the central Rocky Mountains. Bulletin of the American Meteorological Society, 81(7), 1577–1587.
Roebber, P. J., Bruening, S. L., Schultz, D. M. og Cortinas, J. V. (2003). Improving snowfall forecasting by diagnosing snow density. Weather and Forecasting, 18(2), 264–287.
Pahaut, E. (1976). La métamorphose des cristaux de neige. Monographies de la Météorologie Nationale, 96.

Prognoser og snødybde: MET Norway og NVE, CC BY 4.0. Målestasjoner: MET Frost og SMHI, CC BY 4.0.